Som leder får man ofte mange spørsmål. En vanlig felle å gå i da, er å gi dem det de ber om: Et svar.
Dette gjorde jeg masse da jeg var fersk leder i slutten av 20-åra. Jeg elsket da folk kom til meg med problemer som hadde dukket opp, og la mye ære i å kunne gi et godt og velfundert svar med to streker under.
Da følte jeg meg som en kompetent og trygg leder med hånda trygt på roret, en fagressurs med tyngde, et orakel og en ledestjerne for resten av gjengen.
Nå vet jeg heldigvis bedre.
Øve på problemløsning
For det er nemlig sånn at når noen kommer og stiller deg et spørsmål, er det å gi svaret det dummeste du kan gjøre.
Det er dumt av minst to årsaker:
For det første fratar du den som spør muligheten til å øve på problemløsning. Enten man er utvikler, designer eller forretningsutvikler – så er evnen til problemløsning en av de mest sentrale kompetansene man sitter med. De som spør får aldri muligheten til å vri hjernen sin litt ekstra dersom du alltid presenterer fasitsvaret med det samme de har stilt spørsmålet.
For det andre er det ikke nødvendigvis sånn at det fasitsvaret du sitter på selv er det riktig. Jo mer erfaring du får, jo mer nøye må du være med å minne deg selv på akkurat det, for det er fort gjort at man tror man har svaret på alt når man sett et spesifikt problem før.
Selv om du faktisk har vært borti eksakt samme problem før som det du får spørsmål om, og løst det på en god måte, kan det jo hende at det finnes en enda bedre måte å gjøre det på som du gikk glipp av forrige gang. Hvis du deler svaret ditt med det samme, går du glipp av muligheten til at problemet løses på en bedre måte enn sist.
Spør tilbake
Jeg har vent meg til at jeg alltid spør «Hva tenker du selv?» når noen kommer med et spørsmål og ber om innspill. Som regel har den som spør allerede en mulig løsning i bakhodet, som bare trenger litt hjelp til å bli artikulert og formulert.
Noen ganger har de til og med det fiks ferdige svaret selv, men trenger rom for å dele og få sjekket med noen andre at egen løsning vil funke.
Og som en bonus: Hvis du venner deg til å spørre «Hva tenker du selv?» når noen spør deg, får du kamuflert det godt de gangene du selv ikke har filla peiling på svaret. 👀