Når grevlingen går til angrep, lønner det seg å ha tenkt ut hvordan man skal respondere.
I dag skal det handle om håndtering av grevlinger. Ikke ekte grevlinger (det kan jeg ingenting om), men den typen du møter på i arbeidslivet.
Hvis du går inn på bokmålsordboka, vil du (etter å ha justert litt på teksten) kunne finne følgende definisjon på grevling:
Og bare så det er sagt: Grevlinger kan være av alle kjønn og i alle aldre. Men forbløffende ofte er det en mann på 55.
Det kan være utfordrende nok å jobbe sammen med en sånn grevling. Hvis du er leder for vedkommende, er det ekstra krevende. Er du ung leder, og kanskje også av et kjønn grevlingen ikke har spesielt høye tanker om, har du mange frustrerende dager på jobben foran deg.
Heldigvis er det sjelden man møter på grevlinger av den aller verste typen. Men når man gjør det, er det godt å stille forberedt når de går til angrep. Her kommer et helt vaskeekte eksempel fra virkeligheten på det:
En venninne av meg, la oss kalle henne Anne Marit, hadde en slik grevling blant kollegaene sine. En sånn det alltid var en stor grønn sky av misnøye rundt, og som kom med stadige stikk om andres inkompetanse – både i det skjulte og åpenlyst.
Grevling trengt opp i et hjørne
En dag hadde de et møte der de havnet i en faglig diskusjon om en problemstilling. Anne Marit oppfattet dette som en helt streit faglig diskusjon med utveksling av synspunkter. Grevlingen følte seg åpenbart trengt opp i et hjørne der han begynte å gå tom for argumenter. Han så seg nødt til å trekke frem storslegga og sa:
«Faan så sur du er da, har du mensen, eller?»
Grevlingen sleit åpenbart med manglende kunnskap om kvinners hormonsyklus og dens påvirkning på humøret – men ikke engang om han hadde hatt fakta på stell hadde dette vært innafor å si i et møte på jobben.
Hei, power move
Det Anne Marit hadde gjort i forkant, etter noen mindre trefninger med grevlingen, var å tenke gjennom hvordan hun skulle respondere hvis han gikk tydelig over streken – som hun antok han ville gjøre før eller senere. Derfor ble hun ikke sittende i dette møtet med åpen munn og lure på hvordan hun skulle respondere.
Hun lukket ganske enkelt PCen, reiste seg fra møtebordet og sa: Dette aksepterer jeg ikke. Nå er dette møtet over. Vi kan snakkes igjen når du er klar til å komme med en unnskyldning.
Hun fikk den unnskyldningen, både fra grevlingen og fra personallederen hans. Det ville hun kanskje fått uansett hvordan hun hadde reagert i møtet, men det ga en ekstra god følelse at hun kunne respondere med en skikkelig power move da grevlingen gikk til angrep.