I høst kastet vi oss ivrig over EUs nye bærekraftsdirektiv (CSRD) for å finne ut av hvordan det vil treffe Bekk og selskapene vi jobber med. Det som møtte oss var et komplekst landskap av omfattende dokumentasjon, fremmedord og forvirrende rammeverk. Etter å ha jobbet oss gjennom materialet, presenterer vi nå det viktigste av CSRD i et lynkurs! Målet er å sette direktivet i kontekst og gi deg som leser en forståelse av innhold og konsekvenser på et overordnet og praktisk nivå.
Det nye direktivet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) utgjør et betydelig skifte innen bærekraftsrapportering i EU. Det er en del av EU Green Deal, og skal gjøre bærekraft enda viktigere i bedrifters verdiskaping. Målet er at bærekraftsrapportering skal holde like høy standard som økonomisk rapportering. Direktivet fastsetter objektive kriterier for å måle hvilken positiv og negativ påvirkning selskaper har på bærekraft, og motsatt. For mange selskaper innebærer dette en betydelig endring i hvordan de samler og presenterer data om bærekraft, og ikke minst hvordan selskaper forstår og synliggjør påvirkning gjennom hele verdikjeden.
Hvem treffes av CSRD?
CSRD pålegger selskaper å måle, agere på og rapportere forhold knyttet til bærekraft som er beviselig vesentlig for en virksomhet (hva “beviselig vesentlig” innebærer kommer vi tilbake til). Direktivet er designet for å forbedre bærekraftsrapportering, med et tydelig mål om å øke transparens og sammenlignbarhet på tvers av bedrifter. Der man tidligere kunne rapportere bærekraftsdata mer fleksibelt, krever CSRD en omfattende og mer standardisert tilnærming.
Direktivet innføres i tre bølger. Selskaper som omfattes av første bølge rapporterer allerede for regnskapsåret 2024, i 2025. Vi vil derfor se flere CSRD-rapporter allerede tidlig neste år. Hvilken bølge selskaper treffes av avhenger av omsetning, balanse og antall årsverk. Et viktig unntak fra reglene er for selskaper som er del av et konsern. I dette tilfellet har morselskapet ansvar for rapporteringen for konsernet som helhet. Datterselskapet er derav ikke selv lovpålagt å rapportere iht. direktivet, men kan måtte oppgi data som er nødvendig for morselskapets rapportering.
Uavhengig av om dette gjelder ditt selskap eller ikke, vil det nødig være klokt å sitte på gjerdet og vente. Du risikerer raskt å henge bakpå hvis du ikke rigger deg for endring nå.
Hva inngår egentlig i CSRD rapporten?
European Sustainability Reporting Standards, omtalt som ESRS, er standardene som beskriver hva som skal inngå i CSRD-rapporten, og hvordan ulike bærekraftstemaer skal vurderes. Bærekraftstemaer refererer her til emner innen miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring (ESG) som er relevante for en virksomhets bærekraftige utvikling og påvirkning.
Der CSRD definerer hvem, hvorfor og når, spesifiserer ESRS hva og hvordan. Man deler ESRS i to standarder: generelle standarder og tematiske standarder.
Del 1: Generelle standarder
De generelle standardene beskriver strukturen til ESRS og definerer prinsipper for CSRD-rapporteringen. Eksempelvis stilles det krav til at følgende elementer inkluderes i rapporten:
- Forretningsmodell og strategi: Hvordan virksomheten er rustet for å håndtere bærekraftsrisiko og -muligheter, samt planer for å begrense global oppvarming til 1,5°C.
- Bærekraftsmål: Sette mål og lage en plan for oppfølging av disse.
- Styring: Styrets og ledelsens ansvar for bærekraft og tilgang til nødvendig kompetanse.
- Dobbel vesentlighetsanalyse: Selskapets viktigste påvirkning, risikoer og muligheter knyttet til bærekraft.
Del 2: Tematiske standarder
De tematiske standardene definerer opplysningskravene for bærekraftstemaer innenfor E, S, og G. Som nevnt, krever de generelle standardene at man rapporterer på vesentlig bærekraftsinformasjon. Dette gjøres i samsvar med dobbel vesentlighetsprinsippet. “Dobbel” betyr her at man vurderer både virksomhetens påvirkning på omverdenen og omverdenes påvirkning på virksomheten. For eksempel hvordan selskapet påvirker miljø, klima, samfunn og mennesker, og hvordan klimaendringer, samfunnstrender eller endringer i lovverk påvirker selskapet. Hvert bærekraftstema skal vurderes på denne måten og plasseres i en vesentlighetsmatrise. De bærekraftstemaene man vurderer som vesentlige for virksomheten, må rapporteres ytterligere på i henhold til kravene i de generelle ESRS-standardene.
De generelle- og tematiske standardene utgjør grunnmuren i det som skal bli til en nokså omfattende rapport. Denne kan utgis som egen rapport eller som del av eksisterende rapporter. Viktig å notere seg er at den senest skal gis ut samtidig som avgivelse av årsberetningen, som i dag er lovpålagt for norske virksomheter.
Figuren under oppsummerer sammenhengen mellom ESRS, dobbel vesentlighetsanalyse og CSRD-rapporten. ESRS definerer hva som skal vurderes og rapporteres gjennom generelle og tematiske standarder. Basert på dette gjennomfører selskapet en dobbel vesentlighetsanalyse for å identifisere hvilke temaer som er vesentlige, og disse danner grunnlaget for innholdet i CSRD-rapporten.
Hva nå? CSRD krever handling – men du trenger ikke stå alene
Selv om mange virksomheter allerede rapporterer på enkelte krav i dag, innebærer CSRD en betydelig skjerping av standardene for bærekraftsrapportering. Dobbel vesentlighet, innsiktsarbeid med interessenter og tilpasning til et omfattende rammeverk krever både tid og ressurser. Selskaper tvinges nå til å ha et bevisst forhold til egen drift og verdikjede, samt risiko og muligheter både oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden. For mange vil dette være en krevende omstilling, og det er viktig å starte arbeidet tidlig for å sikre overholdelse av rapporteringskravene.
Kjernen er å hjelpe selskaper til å ta gode beslutninger gjennom etableringen av et felles språk og standarder, samtidig som hver virksomhet får tilpasse dimensjonene for seg og sitt ut fra det som er vesentlig for dem.
Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å diskutere hvordan dere kan komme i gang med bærekraftsrapportering iht. CSRD!