Designdrypp er en artikkelserie hvor forskjellige designere fra Bekk forteller om jobben de gjør, hvilke utfordringer de møter på, og kanskje kommer med et lite tips!
Hvem er jeg?
- Navn: Beate Ingebretsen
- Alder: 34 år
- Fra: Larvik
- Studerte på: Idefagskolen, Høyskolen Kristiania, Kunsthøyskolen og Westerdals Oslo school of arts
- Jobbet som designer i 9 år
Hvorfor ble du designer?
Allerede fra tidlig alder ble jeg dratt mot det visuelle og estetiske. Å forme, male og skape ble mine måter å uttrykke meg på, til tross for mammas stadige bekymringer for hjemmets overlevelse. Mine eksperimenter var ikke begrenset til små ark med saks, teip og penselstrøk. De tok ofte form på store flater rundt i huset på nattestid, til min mors store frustrasjon.
Fra jeg var 9 til 14 år var jeg så heldig at jeg fikk være med på oljemalingskurs for voksne, og lærte der om kunsten å manipulere lys og skygge for å gi form, dybde og perspektiv på bilder. Like viktig var leksjonen om å bygge opp et bilde; en prosess som involverer prøving og feiling, samt å omfavne feilene som en nødvendig del av den kreative prosessen.
Litt senere i tenårene kapret en grafisk designer hjertet til storesøsteren min, og jeg fikk da min første intro til dette spennende yrket. Min svoger var en god match for min søster, og en utdanning og karriere innen grafisk design var en god match for meg.
Jeg sydde sammen min egen utdanning fra Westerdals, Kunsthøyskolen, Kristiania og Idefagskolen. På kunsthøyskolen, som jeg virkelig elsket å være en del av, fikk vi som elever rom til å utforske, dele og lære av hverandre. Vi var en gruppe på 13 elever, med hver sin helt unike stil.
Dette ga meg ikke bare muligheten til å dypdykke i design, men også til å forstå designets rolle i samfunnet. Vi ble oppfordret til å se nåtiden samtidig som vi lærte av historien og de som kom før oss. Det handlet om å forstå sammenhenger mellom samfunnet, kunsten, møblene og klesindustrien.
Hva eller hvem inspirerer deg?
På fritiden er jeg glad i å spille tennis. Tennis er en morsom, men også tidvis frustrerende sport. I likhet med design og maling er det nemlig ikke bare helt umulig å unngå å gjøre feil, det er en nødvendig del av veien til et godt resultat. Profesjonelle tennisspillere er svært inspirerende for meg. Ikke bare lærer de av sine feil på trening hver dag. De står i frustrasjonen av feil daglig i en konkurransesituasjon foran TV-kameraer og fullsatte tribuner. De havner konstant i situasjoner der de må vinne poeng, og en feil kan drastisk redusere mulighetene til å vinne kampen. At spillerne likevel klarer å beholde fokus på sine arbeidsoppgaver, uten å la frykten for å gjøre feil ta helt over, er utrolig imponerende. Her tror jeg vi har mye å lære.
Hvilket tips ville jeg gitt meg selv i starten av oppdraget/karrieren?
Den som intet våger intet vinner! Er man nybegynner i tennis kan det være en god strategi å sikte midt i banen for å minimere antall feil. For å lykkes på et litt høyere nivå må man imidlertid risikere litt høyere feilprosent ved å prøve på ting man ikke alltid er sikker på at vil gå bra.
Nøkkelen er å lære av sine feil, samt å finne den riktige balansen mellom feil og trygghet. Slik er det for designere også. Du må tørre å gjøre feil for å utvikle deg over tid, men også for å oppnå resultater på kort sikt. For at et team skal kunne oppnå stor suksess må man skape et miljø der det er trygt å feile for enkeltpersoner.