I en verden som jobber med å bli mer sirkulær, er begreper som verdikjeder, ressurser, forretningsmodeller og materialstrømmer sentrale for det meste som blir skrevet om teamet. For å kunne jobbe med å bli mer sirkulær i praksis er det derfor viktig å kjenne til de grunnleggende mekanismene, slik at man forstår de reelle driverne for å bli mer sirkulær. Denne artikkelen vil ikke gjøre deg til ekspert på temaet, men gi deg en grunnleggende innføring i sirkulære verdikjeder og materialstrømmer.
Vi har tidligere skrevet en intro til hvordan man kan gå fra lineær til sirkulær forretning ved hjelp av tre ulike strategier: slanke, bremse, lukke. I denne artikkelen vil vi dykke litt mer ned i ressursflyten, gjennom å se på den sirkulære verdikjeden og materialstrømmene som flyter gjennom verdikjeden. Dette legger et grunnlag for å kunne se videre på sirkulære forretningsmodeller, hvilket er tema i noen kommende artikler.
Verdikjeder - hva er det?
En verdikjede representerer tradisjonelt sett nødvendige aktiviteter, og rekkefølgen på de, for å kunne levere et produkt eller en tjeneste til kunden. På selskapsnivå har verdikjeden ofte blitt knyttet opp mot selskapets verdiskapingsprosess og operative modell. På produkt- og tjenestenivå representerer verdikjeden ofte produktets liv fra råvareinnhenting og produksjon, til bruk hos en kunde og til slutt avfall. Et økt fokus på supply chain management, har også ført til at man ser mer på verdikjeder mellom aktører og på tvers av produkter, da med et tydelig logistikkfokus.
Den sirkulære verdikjeden
I en sirkulær verden fokuserer man mer på produktene og ressursenes livsløp, heller enn selskapets verdiskapingsprosess. Fokuset i starten av den sirkulære verdikjeden er produktsentrert, mens det dreier mer mot et ressursfokus etter hvert. Sentralt for sirkulære verdikjeder er at 1) minimalt med nye ressurser skal komme inn i verdikjeden, 2) ressursene skal holdes så lenge så mulig i verdikjeden i sin høyeste verdi og 3) minimalt av ressurser skal gå ut av verdikjeden når de først har kommet inn. Tanken om lukkede verdikjeder med ressurser som går i evig sirkel gjennom flere produkters livsløp er en tydelig ambisjon i en sirkulær økonomi.
Materialstrømmer og reverserte sykler
Vi skiller mellom biologiske og tekniske materialstrømmer som flyter gjennom en verdikjede. Biologiske materialstrømmer består av materialer fra naturen, der de kan komme tilbake til naturen via kompostering eller liknende biologiske prosesser. Tekniske materialstrømmer inkluderer materialer som metaller, mineraler og plast, og for disse er det ikke er mulig å bringe råstoffene tilbake til naturen på samme måte. Man er derfor avhengige av andre kjemiske prosesser for å holde de inne i et lukket kretsløp.
Med bakgrunn i dette, har Ellen MacArthur Foundation laget et rammeverk for å beskrive hvilke prosesser man kan ta i bruk for å holde de tekniske og biologiske materialstrømmene i verdikjeden så lenge som mulig.
Rammeverket omtaler ulike prosesser, eller reverserte sykler, for å beholde ressurser i verdikjeden, og definerer fire prosesser for tekniske materialstrømmer og to for biologiske materialstrømmer. De tekniske materialene kan holdes i verdikjeden gjennom 1) reparasjon og vedlikehold, 2) gjenbruk og redistribusjon, 3) renovering og reproduksjon og 4) resirkulering. Rekkefølgen på disse er sentral med tanke på å bevare ressursen i sin høyeste verdi. En reparert jeans har en høyere verdi enn et resirkulert jeans-stoff.
De biologiske materialene kan holdes i verdikjeden gjennom 1) kaskadering og formålsendring og 2) biokjemisk råstoff ekstraksjon, og rekkefølgen på disse representerer det samme som for de tekniske. Dersom det ikke er mulig å gjennomføre noen av de reverserte syklene, vil materialstrømmen gå ut av verdikjeden gjennom energigjenvinning eller havne som avfall på deponi.
Kjennskap til den sirkulære verdikjeden og forståelse for materialstrømmer og reverserte sykler, gir et godt grunnlag for å se at man er en del av en helhet, der ressursene vi bruker for å skape verdi bare et ledd i ressursens livsløp. Helhetsperspektivet gir mulighet for å bruke ressurser og designe produkter og tjenester på en måte som legger til rette for at ressursene kan holdes så lenge som mulig i verdikjeden, og ikke bare maksimeres for delen man selv får kommersiell nytte av. Hvordan man kan gjøre dette på en måte som skaper verdi, vil vi utforske videre når vi dykker ned i ulike sirkulære forretningsmodeller.
Relevant resources
Lüdeke-Freund et al. (2019) - A Review and Typology of Circular Economy Business Model Patterns
Ellen MacArthur Foundation (2012) - Towards the circular economy Vol. 1: an economic and business rationale for an accelerated transition