Hva er du god til? Hvordan kan du finne ut av det? I denne artikkelen bruker jeg meg selv som eksempel, og viser verktøyene kjernekvadranten og Joharis vindu for å detaljere en fremgangsmåte for å finne styrker.
Hei der! Mitt navn er Jarle og jeg har vært i Bekk siden januar 2013. De siste årene har jeg hatt et stadig større fokus på folk og coaching. Jeg brenner for å lykkes og hjelpe andre å lykkes. I denne artikkelserien på tre deler, «Selvutvikling på 1-2-3», ønsker jeg å dele erfaringer, modeller og verktøy som jeg har hatt mye nytte av. Både for min egen del, men også for å coache andre. Dette er den første av tre artikler i serien.
Så lenge jeg kan huske har en av mine største styrker vært selvtillit. Jeg har en sterk, iboende tro på at jeg kan få til det aller meste. Med en styrke kommer det også et overslag – at det blir for mye av det gode, rett og slett. For min del er overslaget til selvtillit arroganse. I flere år har jeg jobbet strukturert med hvilke styrker jeg har og hvordan de henger sammen. Et fokus for meg er hvordan jeg kan tøyle arrogansen uten at det går på bekostning av selvtilliten, som er en styrke jeg setter stor pris på.
I Bekk har vi en tanke om at selvutvikling bør ta utgangspunkt i våre styrker. Det som er fint med styrker er at alle har dem, og vi erfarer at det er motiverende for de fleste å jobbe med sine styrker. Det man ønsker å gjøre noe med ved seg selv er ofte en styrke som blir litt for sterk: Et overslag. Da ligger litt av utfordringen i å finne en «medisin» mot dette overslaget, kalt den komplementært motsatte styrken til din kjernestyrke.
La meg hoppe tilbake til meg selv som eksempel. Styrken min er selvtillit, overslaget er arroganse. Den komplementært motsatte styrken til selvtillit er ydmykhet. Ydmykhet har igjen sitt overslag. For mye ydmykhet gjør deg usynlig, du unngår å ta plass fullstendig. Overslaget til det komplementært motsatte er kjent som «allergi», fordi dette typisk er adferd vi reagerer negativt på hos andre. Det jeg har beskrevet her er en mental modell for å sette opp relasjonen mellom en styrke, overslaget, det komplementært motsatte og allergien. Denne modellen heter kjernekvadranten (Core Quality Quadrant, utviklet av Daniel Ofman), også kjent som talent-overslag-modellen. Se figuren under for en visualisering av dette eksempelet.
Det jeg liker veldig godt med denne modellen er at du kan starte på så mange forskjellige steder for å identifisere dine styrker. Kanskje har du vanskelig for å sette ord på en styrke, men du er bevisst på et overslag eller en allergi. Da kan du tegne opp disse boksene med tilhørende piler for å vise relasjonene, skrive inn det du kjenner, og begynne med hypoteser:
Vi har flere styrker og i min erfaring trengs flere iterasjoner og kalendertid for å la dette modnes mentalt, før du sitter igjen med et bilde som begynner å gi mening. Du kan gjøre en del selv, men det er også svært verdifullt å lene seg på andre som kjenner deg godt, samt bruke diverse verktøy for å supplere med innsikt. En stor utfordring med å prøve å forstå deg selv er at det er så mye vi ikke ser. To psykologer utviklet et rammeverk i 1955, Joharis vindu (wikipedia). Joharis vindu er laget for å hjelpe folk å forstå relasjonen til seg selv og relasjonene til andre. Visualiseringen ser ut som følger:
Jeg nevnte at det er verdifullt å lene seg på andre, samt bruke verktøy for å bidra med innsikt her. Tilbakemeldinger fra andre, gjerne med konkrete eksempler på når du er på ditt beste, er en gullgruve. Det oppleves som positivt og relasjonsbyggende for begge parter, samtidig som du får et hav av innsikt i deg selv som er umulig å realisere på egen hånd. Du kan også delta på kurs med temaer som omhandler å bli bedre kjent med deg selv, eksempelvis. Til sist har vi naturligvis personlighetstester. En liten advarsel som gjelder generelt for alle disse, men spesielt personlighetstester: ikke se på det som en fasit. Bruk det kritisk og reflekter over hva som faktisk gir mening for deg. Det finnes mange personlighetstester. Den mest anerkjente modellen innenfor akademia og den som brukes av kliniske psykologer er «Big Five» (wikipedia). Hvis du har anledning til å ta en slik test, gjerne med tilbakelesning fra en sertifisert fagperson, er det et godt utgangspunkt.
Tilbake til Joharis vindu kan vi tenke oss at disse forskjellige fremgangsmåtene hovedsaklig bidrar til innsikt i områdene som følger:
I 2016 var jeg på et kurs med Bekk som strakk seg over en ukes tid. Det er et fast opplegg vi kjører hvert år for de som rykker opp til å bli seniorkonsulenter. En del av opplegget omhandler å bli bedre kjent med deg selv, og jeg husker veldig godt at jeg hadde en stor aha-opplevelse rundt dette med arroganse og selvtillit. Det var første gang jeg forstod hvor tett disse henger sammen: Jeg kan ikke ha den ene uten å ha den andre. Det betyr ikke at jeg skal slutte å jobbe med arrogansen min, men det ga meg et mer avslappet forhold til det faktum at den er der som en konsekvens av selvtilliten min. Det å se på det som to aspekter av et personlighetstrekk gjør at jeg i større grad kan akseptere at sånn er det, uten å være for selvkritisk. I min erfaring er de fleste av oss våre egne verste kritikere, og jeg tror det ligger mye verdi i å få et mer avslappet forhold til oss selv. Rett og slett være rausere og mer tilgivende mot oss selv, slik vi typisk er mot andre. Med en større intern ro rundt dette, og en bedre forståelse for hvordan mine egenskaper henger sammen, var mitt neste steg å sette retning. Det skal vi se nærmere på bak neste luke i denne kalenderen!