- Hvorfor? Hvorfor?
- Hvorfor?
- Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?
- Slutt!
- ... Hvorfor?
Nysgjerrighet er en stor del av det å vokse opp. Nysgjerrighet driver en vilje til å lære, som hjelper oss å forstå verden rundt oss. I dialogen over kan man enkelt forestille seg et barn stille alle hvorfor’ene, og en voksen svare «Slutt!». Men det er ikke like lett å forestille seg at det er en voksen som stiller alle hvorfor’ene. Og her vil jeg komme med en påstand:
Nysgjerrigheten visner bort hos de fleste av oss etterhvert som vi vokser opp.
Jeg tror de fleste av dere som leser dette, og de fleste dere kjenner, var mer nysgjerrige da dere var 5 år enn hva dere er nå.
Hvorfor er det sånn?
Jeg spurte 3 kolleger under Bekks julebord om akkurat dette. Svarene jeg fikk var:
Kanskje det er fordi man bare er nysgjerrig frem til man slutter på skolen. Etter det handler det om å mestre. Ikke lære.
Alt er digitalt og magisk – og man forventer at det er magisk, så da trenger man ikke undres like mye og blir mindre nysgjerrig.
Jo mer man lærer jo mer er det mulig å være nysgjerrig på. Man må begrense nysgjerrigheten sin for å kunne fokusere. Det kan være at man blir for god til å begrense nysgjerrigheten...
«Hvorfor?» tenker du kanskje nå. \ Hvorfor sa du det?\ Hvorfor er har det noe med skolen å gjøre?\ Hvorfor blir man mindre nysgjerrig av at ting er magisk?\ Hvorfor må man begrense nysgjerrigheten for å fokusere? – Er ikke nysgjerrighet nettopp å fokusere?
J
e
g \ \ \ s
k
a
l \ \ \ i
k
k
e \ \ \ s
v
a
r
e \ \ \ p
å \ \ \ n
o
e \ \ \ a
v \ \ \ d
e
t
t
e \ \ \ n
å
. \ \ \ D
u \ \ \ s
k
a
l
.
Ok.
Nå er det på tide at jeg forteller hvorfor jeg skriver dette.
Jeg skriver denne teksten fordi jeg vil at hverdagen min, arbeidsplassen min og fritiden min, skal være et sted hvor jeg kan utforske og være nysgjerrig. Og jeg vil ikke bare være nysgjerrig alene i min egen lille hule. Jeg vil dele hverdagen min med andre nysgjerrige sjeler. Andre som kan reflektere og utstråle mer nysgjerrighet tilbake til meg. At vi sammen skal finne spennende eksperimenter og områder vi vil utforske. Det er jo sånn man finner ut av nye ting!
Jeg vil at vi virkelig skal lure på noe. At vi skal ha lyst til å vite svaret. At vi lurer så mye på svaret, at vi bare må finne ut hva det er. Men at når vi får vite svaret, så er vi fremdeles urolige. Utålmodige. Nysgjerrige. Det stopper ikke der. Ok, det er greit at vi fant et svar – men hvorfor er dette svaret? Hvorfor er ikke svaret noe annet? \ Vi vil vite hvorfor! \ Vi er nysgjerrige. \ Vi er utforskende.
Det er hit jeg vil. Det er derfor jeg skriver dette
For å forklare hva jeg prøver på her, har jeg funnet frem et sitat*. Sitatet sier noe om at man ikke skal fortelle folk hvordan de skal gjøre noe, men heller lære dem hvorfor du vil at de skal gjøre det. Og dette føler jeg at klør litt på myggestikket nysgjerrighet. Nettopp hvorfor gjør vi dette? Nok forklaring, her kommer sitatet:
If you want to build a ship, don’t gather people together to collect wood and don’t assign them tasks and work, but rather, teach them how to long for the immensity of the sea.
Antoine de Saint-Exupéry (paraphrased)
Hvis du føler deg nysgjerrig, skriv gjerne tilbake til meg ved å klikke på navnet mitt øverst på denne siden – eller utforsk noe du er nysgjerrig på. Nederst på siden under overskriften "Read more outside the calendar" har jeg noen forslag til ting du kan utforske, men kom gjerne med innspill på hva du skulle hatt på lista også.
*Det er vel og merke et feilsitert sitat som ingen er helt sikre på hvordan oppstod. Men samme det. Du var i hvert fall nysgjerrig nok til å sjekke hva den lille svarte stjernen midt i teksten stod for.
Relevante lenker anbefalt av forfatteren
Uffda. En feil har oppstått, og vi klarer ikke å hente lenken!
Uffda. En feil har oppstått, og vi klarer ikke å hente lenken!
Uffda. En feil har oppstått, og vi klarer ikke å hente lenken!
Uffda. En feil har oppstått, og vi klarer ikke å hente lenken!